I Norge har vi rundt 37 000 gårder, og mange av disse har minst en katt. Det er jo veldig mange katter. Så hvordan er livet til en gårdskatt? Er det idyllisk for dem å bo på gård tror du?
Gårdskatten lever ett fritt liv og kan stort sett gjøre det den har lyst til. Katter er gode jegere, og de er eksperter på å fange mus. Katten kan dermed være med på å beskytte låven og gårdsdyrenes mat mot smågnagere. En del katter har også blitt eksperter på å fange fugl.
Friheten og uavhengigheten til gårdskatten kan være bra, men vil samtidig gjøre den mer utsatt for sykdommer, parasitter og skader. Det er derfor viktig at gårdskatten har god kontakt med menneskene på gården, slik at det er lett å se når katten ikke har det bra, og at katten får den hjelpen den trenger.
Utekatten er mer utsatt for å bli syk
Det er vanlig at kattunger har innvollsorm (mark i magen) fra de blir født. Voksne katter som jakter, kan få innvollsorm fra mus og rotter. For å bli kvitt innvollsormen må kattene få ormekur fra veterinæren.
Katter som har mye innvollsorm kan ofte få diare, de kan bli tynne, de kan kaste opp og du kan av og til se hvite prikker/riskorn i kattens bæsj eller i pelsen rundt rompa.
Det mange ikke vet, er at katter også kan få lungeorm. Lungeormen er en parasitt som lever i kattens lunger og gjør at katten kan bli trøtt og tung i pusten. Det er også vanlig at katten hoster mye. Katten kan smittes på flere måter, for eksempel ved at den fanger/spiser mus eller fugl som har spist snegler eller ved at katten spiser snegler/ får i seg snegleslim fra gress.
En god løsning er at man gir katten en ormekur som virker mot all orm som katten kan få. Pus kan snuse og spise på mye rart når den er ute. Katter som er mye utendørs bør få ormekur flere ganger i året.
Katter som er mye ute kan også få flått i pelsen. Flåtten biter seg fast og suger blod fra katten. Alle katter som går ute bør få flåttmiddel, slik at disse krypene ikke setter seg fast. Det er ikke bra for katten å leve med mange flått på seg.
