I Norge er det mange barn som ønsker seg et familiedyr! Det å få et dyr inn i familien kan skape mye glede, men det er også et stort ansvar. Det er derfor viktig å tenke seg godt om før familien får et nytt medlem.
Dyrevelferdsloven sier at barn under 16 år ikke har lov til å ha selvstendig ansvar for dyr. Det vil si at det er de voksne i familien som har hovedansvaret for dyret. Det er derfor veldig viktig at barna og de voksne er enige om at dere har tid og lyst til å ha et familiedyr.
Ved at et dyr tas inn i familien, blir dere ansvarlige for at dyret har det bra. Et familiedyr trenger stell og omsorg hver dag. Det betyr blant annet at dyret må få vann og riktig mat, et sted å oppholde seg hvor dyret kan føle seg trygg, ha mulighet til å leve så naturlig som mulig og få hjelp dersom det blir sykt eller skadet.
Det er viktig å lære seg mye om dyret før det hentes hjem. Mange tror at for eksempel kanin er et dyr som ikke krever mye å ha i familien. Dette stemmer ikke! Kaniner blir syke av å bo i små bur og ved å spise feil mat får de fort problemer med mage og tenner. Familiedyr har behov for å leve i et miljø som ligner på hvordan dyret ville levd i naturen. Noen familiedyr liker ikke å leve alene og det er da viktig at dyret får en venn av samme art. Mange familiedyr er nysgjerrige og vil gjerne undersøke stedet der de bor, men de trenger også et sted der de kan føle seg trygge og få være i ro og fred. Ikke alle familiedyr er glad i å bli håndtert av mennesker og det må respekteres. Dersom ønsket er et dyr som kan koses med, bør det undersøkes på forhånd hvilke dyr som trives med det. De fleste familiedyr trenger å bli aktivisert. Dyrene kan kjede seg, føle seg ensomme eller redde. Dyr som har det slik kan begynne å gjøre ting som ikke er bra for dem. Hunder kan blant annet jage halen sin eller bjeffe mye, og kaniner kan gnage på sin egen pels. Den som eier et dyr må gjøre alt den kan for å forhindre at dyret blir sykt eller skadet. Dersom dyret allikevel skader seg eller får en sykdom, er det viktig at dyret tas med til dyrlegen slik at det kan få hjelp. Familiedyrene våre får lett unger dersom vi ikke passer godt på dem. Katter som vandrer ute bør kastreres slik at de ikke kan få barn. Hvert år fødes for mange kattunger i forhold til hvor mange gode hjem som finnes. Det er en av grunnene til at det er en del katter som er hjemløse i Norge. Som ansvarlig dyreeier er ID-merking av blant annet hund og katt noe som må gjøres. ID-merkingen forteller hvem som eier dyret slik at det kan bli hjulpet hjem igjen dersom det blir borte.
