Skip to main content

Hvert år blir veldig mange dyr påkjørt i trafikken. Spesielt utsatt er hjortedyr; altså elg, rådyr, reinsdyr og hjort. For dyrene er biler, lastebiler og tog svært farlige.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. 

Hvorfor blir så mange hjortedyr påkjørt?

At så mange av disse dyrene kjøres på har flere forklaringer. I Norge har vi blant annet valgt å ha unormalt mange hjortedyr i naturen vår. Det er mange som liker å dra på jakt i Norge, og jegerne ønsker mange dyr å skyte på. For å få til dette lar man bare noen veldig få av de store rovdyrene bo i norsk natur. Norske rovdyr spiser hjortevilt, og hvis det er mange rovdyr spiser de mye av viltet som jegerne ønsker å jakte på. Når det er mange hjortedyr, vil også flere kunne bli påkjørt.

I tillegg har vi nå flere og større biler på veiene våre. Bilene kjører som regel fort, og det kan være liten tid til å få stoppet bilen dersom for eksempel et rådyr hopper ut i veien.

 

Hvordan kan man hjelpe dyret hvis det har blitt påkjørt?

I lovene våre står det at alle skal hjelpe dersom de ser et dyr som er skadet. Lovene våre sier også at man skal melde ifra om man kjører på et dyr. Det er ikke straffbart å være uheldig å kjøre på et dyr, men det er straffbart å ikke si ifra.

De aller fleste av oss ville nok ha hjulpet dyret uansett om det står i loven eller ikke. Det er ikke noe greit å se dyr som har det vondt, og mange mennesker blir lei seg av å se lidelse hos dyr. De aller flest vil velge å hjelpe til så godt de kan i slike situasjoner.

Dyrebeskyttelsen Norge er én av organisasjonene som folk ofte ringer til når de har kjørt på eller finner et påkjørt dyr. Ofte vet ikke menneskene hva de skal gjøre eller hvem de skal kontakte.

 

Viltbånd

Dyrebeskyttelsen Norge har laget noe vi kaller et viltbånd, sammen med Vilt og trafikk. Båndet er ment til å ligge i bilen, og brukes ved en påkjørsel. Det forteller deg hvem du skal ringe, og hva du skal gjøre. Båndet er og en merkelapp til å markere stedet dyret ble påkjørt. Da kan fallviltgruppa lettere finne fram til ulykkesstedet, og starte et eventuelt søk etter skadde dyr.

Her er en beskjed til alle mammaer, pappaer, onkler, tanter og besteforeldre der ute: Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger deler ut viltbånd gratis. Båndene burde vært en del av det lovpålagte utstyret vi alle må ha i bilene våre, på lik linje med for eksempel refleksvest.

 

Hva kan vi gjøre for at færre hjortedyr skades og drepes i trafikken?

Snart er det høst og vinter igjen, og det blir mørkere ute og kanskje snø. Det er på denne tiden av året at dyrene er spesielt utsatt for påkjørsler.

For at færre dyr skal skades og dø i trafikken kan vi mennesker gjøre flere ting. Å kjøre rolig og forsiktig, vil kunne gjøre at man rekker å stoppe før man treffer dyret. Viltet vandrer ofte i periodene mellom lys og mørke både ettermiddag og morgen, og da kan man passe ekstra godt på. Det hadde vært fint med lavere fartsgrenser på disse tidene av døgnet.

Mange av veiene våre har viltgjerder som både skal gjøre at dyrene ikke kommer i kontakt med veien og lede dem til steder der det er trygt å krysse veien. Når nye veier bygges, bør man tenke på hjorteviltet. De trenger steder å krysse veien, slik at det er trygt for dem, og trygt for mennesker som kjører bil.