Isbjørnen er verdens største bjørneart og er tilpasset et liv i kulda. De aller fleste av oss vil aldri treffe på en isbjørn, siden norske isbjørner bare finnes på Svalbard.
Hvor lever isbjørnen?
Arktis er land- og havområdene rundt Nordpolen, og her bor isbjørnen. Det finnes mellom 20 000 og 25 000 isbjørner i verden. Noen tusen av disse bor på Svalbard, som er en del av Norge. Isbjørnen holder seg til kysten og er store deler av livet ute på havisen. Havis er frossent havvann, og kalles også sjøis eller drivis. Isbjørnene vandrer ofte over store områder, og jakter på mat ute på havisen.
Tilpasset et liv i kulda
Isbjørnen har tykk vannavstøtende pels og et godt lag med spekk (fettvev) under huden. Dette isolerer godt og gjør at isbjørnen greier å holde varmen på kalde dager. Undersiden av potene har også pels, med en liten hårløs ru flekk, noe som gjør at isbjørnen kan gå stødig på den glatte isen uten å fryse på føttene. Isbjørnen har svømmehud mellom tærne og er en veldig god svømmer.
En voksen isbjørn kan bli mellom 2,5 og 3 meter lang og hannbjørnen veier vanligvis 300-600 kg. En hunnbjørn, som kalles binne, veier bare halvparten så mye som en hannbjørn. Binnene får én eller to unger av gangen, og ungene går sammen med mammaen sin til de er 2,5 år gamle. En isbjørn kan bli rundt 30-35 år gammel.
Naturen er i endring
Arktis, som er hjemmet til isbjørnen, har de siste tiårene blitt varmere på grunn av klimaendringer. I Arktis har alltid en del av isen smeltet om sommeren, men denne isen har pleid å komme tilbake om vinteren. Nå smelter det mer is hver sommer, enn mengden is som dannes på vinteren. Det er dermed fare for at det etter hvert ikke vil være noe is i Arktis om sommeren.
Dette vil påvirke ulike dyrearter som lever på, i og under isen, blant annet isbjørnen.
Mindre mat og mer miljøgifter
Isbjørn er veldig utsatt for påvirkning fra oss mennesker, og trues i dag spesielt av klimaendringer og miljøgifter.
Isbjørnen trenger mat som inneholder mye fett, og de spiser derfor i all hovedsak sel. Seler har store mengder spekk, som er en type fettvev som blant annet beskytter den mot kulda. Selene lever i områder hvor det er havis, og om havisen smelter og blir borte i lang tid, blir det vanskeligere for isbjørnen å jakte på sel. Det er derfor viktig for isbjørnen å få i seg godt med mat på vinteren, våren og forsommeren, slik at de har fått i seg nok fett til at de kan overleve i sommermånedene. Da er det lite eller ingen havis og dermed få eller ingen seler å få tak i.
Noen isbjørner forsøker å finne annen mat i perioder uten havis, for eksempel egg og søppel fra mennesker, men uten gode fettreserver etter å ha spist sel, vil de aller fleste isbjørner sulte. Binner (hunnbjørner) som er sultne, vil ofte få færre unger enn normalt. Dette er med på å gjøre at det kan bli mindre antall isbjørner i verden.
Isbjørnen får også i seg mange miljøgifter, fordi disse giftstoffene finnes i dyrene isbjørnen spiser. Dette kan skade isbjørnen, og spesielt isbjørnungene kan få i seg mye giftstoffer gjennom mammaens melk.
Dette er noen av truslene isbjørnen står overfor, og som kan redusere antall isbjørner i verden.
