I 1977 ble det forbudt å ha krypdyr som familiedyr eller hobbydyr i Norge. Etter 40 år ble det i august 2017 igjen lov å ha noen typer krypdyr i private hjem.
Du vet kanskje om noen som har eller har hatt skilpadde som familiedyr selv om det var forbudt i Norge? Grunnen til det er at noen personer fikk lov til å ha skilpadde fordi de var allergiske mot pels og derfor ikke kunne ha noen av våre vanlige familiedyr, som for eksempel hund, katt eller kanin.
19 lovlige krypdyr i Norge
Det er 19 arter av krypdyr som er lov å holde i fangenskap i Norge i dag. Ni av disse er slanger, tre er skilpadder og sju er øgler (gekko, agam, varan og firfisle). For at disse dyrene skal være lovlig å ha i Norge, må man ha papirer (skriftlig dokumentasjon) på at dyret tilhører en av de 19 lovlige artene og at både dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap.
I tillegg må 12 av krypdyrartene ha en CITES-tillatelse fra det landet de kommer fra for å kunne komme til Norge. CITES er en frivillig avtale mellom mange av verdens land som regulerer lovlig internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Dette skal være med på å stoppe ulovlig handel med dyr som er utrydningstruet.
Utfordringer med krypdyr i fangenskap
I et intervju med John Debenham, som er ekspert på eksotiske dyr ved NMBU Veterinærhøgskolen, sier han at det er dårlig dyrehold som er den vanligste årsaken til at krypdyr må besøke dyrlegen. Dyrene får som regel feil mat og bor i feil miljø. Dette kan gjøre at dyrene for eksempel får problemer med skjelettet. Folk glemmer ofte helt enkle ting, som at de fleste krypdyrene trenger et spesielt lys (UV-lys) for å ha det bra og unngå alvorlige sykdommer.
Krypdyr kan også gjøre eierne sine syke fordi de har en bakterie som heter salmonella i tarmen sin. Denne bakterien kan vi mennesker få i oss når vi har kontakt med dyret. Dette kan være farlig for små barn og folk som lett blir syke. Det er derfor viktig å vaske seg godt på hendene etter å ha tatt på krypdyr.
Krypdyr er generelt ikke spesielt kjærlige dyr, og en del av dem bør man ta på så lite som mulig. Noen arter tåler det ikke fordi huden deres er veldig sensitiv. Andre fordi de kan bite når de blir tatt på fordi de tror det kommer mat.
Mange av krypdyrene kan bli ganske gamle. Flere av slangeartene blir ofte 20 år eller mer i fangenskap. Dette er noe man må tenke på før man skaffer seg et dyr.
Krypdyr og ID-merking
I dag er det ikke krav om at krypdyr skal ID-merkes. Dette mener Dyrebeskyttelsen Norge må endres på. ID-merking vil gjøre det mye lettere å vite hvem som eier dyret og også om dyret er lovlig å ha i Norge. Det er ikke bare hunder, katter og kaniner som enten blir satt ut i naturen av eieren sin fordi de ikke vil ha de lenger eller blir borte av andre årsake. Dette gjelder dessverre også dyr som slanger og skilpadder.
Hvordan lever krypdyr innendørs?
Krypdyrene må holdes innendørs i romslige terrarier. Et terrarium er et oppbevaringssted (beholder) som vanligvis har vegger av glass og hvor dyret kan få leve så naturlig som mulig. Det blir som et slags stort akvarium, bare uten vann. Temperaturen, fuktigheten, underlaget (det som ligger i bunnen av terrariet) og innredningen (for eksempel greiner, steiner og planter) må passe den enkelte krypdyrarten.
Alle krypdyrartene det er lov å ha i Norge har ulike behov for å ha et godt liv og det er derfor veldig viktig at man lærer seg mye om hvordan dyret vil ha det før man får dyret hjem. Og som alle andre dyr må også krypdyr tas med til veterinær dersom det blir sykt eller skadet.
Hvor kommer krypdyrene opprinnelig ifra?
Krypdyrene kommer opprinnelig fra land der det er mye varmere enn i Norge. For eksempel kommer grønn trepyton fra områder rundt Indonesia hvor den bor i regnskogen. Skjeggagamen kommer fra Australia. Det betyr at disse dyrene ikke er egnet til å klare seg selv i norsk natur, noe som heller ikke er lovlig.
Mat til besvær
Hva spiser så de lovlige krypdyrene i Norge? Sju av artene (mange av øglene og en skilpadde) spiser insekter, som de spiser levende. Alle slangeartene spiser kjøtt og det vanligste er å gi dem mus og rotter som mat. Dyrene som blir mat til slangene kalles fôrdyr. Det er ulovlig i Norge å fôre slanger og eventuelt andre krypdyr med levende fôrdyr. Disse dyrene skal derfor avlives på en human måte før de fryses ned fram til de skal spises av en slange.
Ville krypdyr i Norge
I Norge har vi noen krypdyr som vi kan treffe på i naturen. Det er to øgler og disse heter nordfirfisle og stålorm. I tillegg er det tre slanger; huggorm, buorm og slettsnok.
