En trekkfugl er en fugl som er et annet sted om vinteren enn om sommeren. De fuglene som er her hele året kalles stamfugler.
Om sommeren hekker trekkfuglene i Norge. Det betyr at det er her de får barna sine. På høsten når barna har blitt gode til å fly, drar trekkfuglene fra Norge til varmere steder hvor de kan være mens det er vinter hjemme hos oss. Årsaken til at de flyr langt av gårde til andre land er at det er lite mat for dem i Norge på vinteren. Det er lyset og lengden på dagen som gjør at fuglene bestemmer seg for å dra herfra.
Vi mennesker deler planeten med mange ulike planter og dyr. Alle er avhengige av mat og et sted å bo. Fuglene våre trenger ofte en helt spesiell type natur for å finne mat og bosted. Vi mennesker bygger veldig mye over alt, og derfor blir det mindre og mindre igjen av den naturen som fuglene trenger. Dette gjør at det blir vanskelig for fuglene å overleve. Derfor blir det færre og færre fugler igjen i verden.
Visste du at…..
- Noen trekkfugler kan fly så fort som 90 km/t. Det er nesten den samme avstanden som fra Oslo til Fredrikstad. Og dette gjør de på én time.
- Fuglene kan trekke opptil 18 000 km, men Rødnebbterna drar lengst av dem alle. Den kan trekke hele 40 000 km!
- Noen trekkfugler stopper underveis, mens andre flyr uten hvilepause. Tenk å kunne fly så langt uten å stoppe.
- Trekkfuglene flyr til ulike steder i verden; både Amerika, Afrika og Asia.

Blåstrupen veier bare 18 gram og er 15 cm lang. Blåstrupen lever av insekter, og siden det er lite insekter for dem i Norge på vinteren må den dra herfra. Da flyr den flyr til Afghanistan, Pakistan og India, og så kommer den tilbake til Norge når det blir sommer her. Dette bruker den lille fuglen to måneder på. Blåstrupen trives best i fuktig skog ved bekker. Når den synger kan man høre musikalske toner og plystring. Den liker også å herme etter andre fugler som synger. foto: Pixabay

Rødnebbterna er den av trekkfuglene som flyr aller lengst. Den har sommeren her oppe i nord, hvor vi da har daglys hele døgnet. På vinteren drar den sørover til Antarktis (sørpolen), hvor den også finner dagslys hele døgnet. Rødnebbterna dykker etter småfisk og krepsedyr, og i tillegg spiser den insekter.

Låvesvalene liker seg i områder der det er mennesker, og trives godt i det vi kaller kulturlandskapet. Dette er steder hvor mennesker har vært med på å påvirke naturen, for eksempel ved å dyrke korn og grønnsaker eller at husdyr går på beite. Låvesvalene trekker ned til Afrika der de finner tropisk klima. Siden de for det meste spiser insekter er dette et fint sted for dem å være mens det er vinter her.